Tales tanker

Jeg klarer ikke å drukne!

2009-01-26T18:34:00.002+01:00

Ikke det at jeg har så stort behov for å drukne. Derimot så skal jeg i helgen på livredningskurs og lære hvordan jeg forhindrer andre fra å drukne. Det er er jo fint å vite. Men for å kunne redde noen som holder på å drukne bør man helst få dem opp av vannet. Og det er der problemet ligger. For dersom personen ligger på bunn må jeg jo ned dit og hente vedkommende. Det burde kanskje være en smal sak for en med dykkerlappen. Men det er det ikke! Å få vedkommende opp er ikke så vanskelig. Å komme ned på bunnen derimot..for i svømmehallen har man jo ikke vekter på seg slik som når man dykker i havet.

Min kropp vil tydeligvis ikke synke ned mot bunnen. Den trives utmerket i vannflaten. Uansett hvor mye jeg svømmer nedover så drar den meg tilbake opp i overflaten. Svupp! Så ligger jeg der som en annen dupp og vaker. Og hvis du nå sitter og tenker det har noe med fetprosenter å gjøre så synes jeg du skal klappe igjen! Etter å ørten forsøk i svømmehallen i dag kom jeg faktisk ned på bunnen (!) og fornøyd kunne jeg slappe av og la meg flyte opp. Og jeg skal love deg at opp fløyt jeg. I en voldsom fart. Kunne bare glemme å rekke å utligne på veien. Så nå sitter jeg her med trykk i ørene. Og litt stolt. For hvem bryr seg vel om litt ørevondt når man tross alt har vært helt og reddet en rød plastring fra den sikre drukningsdød!

Og til helgen skal jeg vist redde dukker også - dersom jeg bare klarer å drukne meg selv tilstrekkelig først...

Hva var det jeg sa?

2008-10-19T11:13:00.003+02:00

Noen som husker hva jeg skrev om at StoreBråk sikkert kom til å lære å sykle til vinteren?
Vel, det er ikke vinter enda, men nattefrosten har kommet og det er temmelig glatt på veien om morgenene. Så da mente StoreBråk at dette var en utmerket tid å virkelig lære å sykle uten støttehjul. Så nå kommer hun vel til å insistere på å sykle hele vinteren... Hva var det jeg sa?!

LilleBråk er selvfølgelig ikke helt der enda, men hun har blitt en racer på sin prinsesse-sparkesykkel. Her er det bare å hoppe unna når lynet kommer..

Mine religiøse barn

2008-09-25T22:06:00.002+02:00

StoreBråk og LilleBråk oppdaget en dag en liten meitemark da vi var å vei til barnehagen. LilleBråk forklarer viktig sin storesøster at meitemarken kan bli til to marker. StoreBråk ser imponert på sin lillesøster og lurer på hvordan hun vet det. "Jeg vet alt!" konstaterer LilleBråk stolt. Det ble litt vel mye for storesøster som søker redningen hos mamma. "Mamma! LilleBråk vet ikke alt når ikke jeg gjør det, gjør hun vel?!" Jeg svare beroligende at det ikke finnes noen her i verden som vet alt.
Svaret godtas for en stund, men så kommer det resolutt fra StoreBråk: "Gud vet alt!" "Ja vel" svarer jeg litt avventende. StoreBråk blir stående og se granskende på meg. "Du tror ikke på gud, du. Gjør du vel?" Jeg rekker så vidt å bekrefte det før hun fortsetter: "Men jeg har sett Gud, jeg! Og da sa han at han visste alt, så! Men vi kan ikke snakke høyt til gud altså."

Dette var ny informasjon for meg, så jeg spør litt forsiktig om hvorfor vi ikke kan snakke høyt om gud. "Mamma da! Vi kan snakke OM gud. Vi kan snakke om alt har du sagt. Men vi kan ikke snakke høyt TIL han, for da dør han" LilleBråk hadde trengt litt mer tid ved metemarken, men akkurat da rakk hun oss igjen og ville være med i samtalen. "Hvem er det vi ikke kan snakke høyt til?" StoreBråk opplyser sin lillesøster som dermed trekker sine egne slutninger. "Da bor han inne" (Poeng til deg, jenta mi. Du har i alle fall fått med deg hva jeg har sagt om inne- og utestemme selv om du ikke bryr deg nevneverdig om det) "Kanskje i barnehagen?"
StoreBråk henger seg på denne logiske slutningen. " Ja, han bor i barnehagen. I legokassa på Grevling. Så der må vi ikke snakke høyt altså!"

Så da vet vi det; Gud bor i legokassa på avdeling Grevling og dør hvis vi snakker høyt til ham. Kjekt å vite!

Tilbake til hverdagen

2008-08-18T10:29:00.002+02:00

Sånn! Da var sommeren over og hverdagen har gjort sitt inntog igjen.
Vi kom gjennom sommeren uten de store katastrofer. MiniBråk gikk i ei musefelle, datt ned fra toppen av klatrestativet og blir tydeligvis like fort bilsyk som sine søstre. Men ellers har alt vært aldeles utmerket. Jeg tror til og med at vi fortsatt er venner med begge de to venneparene som inviterte oss på hyttetur. Og DET er ingen selvfølge når vi kommer togende inn med tre terrorister på slep.

LilleBråk er vel den som er aller mest fornøyd for tiden. Hun har både feiret sin treårsdag, fått sparkesykkel, sluttet med smukk, fått være med på fotballkamper, sittet på med motorsykkelen og ikke minst begynt i barnehagen. Hun føler seg større enn Goliat akkurat nå. En ting skal verden rundt LilleBråk bare være HELT klar over; vi har nå to store jenter og en liten. IKKE en stor og to små! Barnehagestarten gikk som en drøm. Jeg fikk lov å være der i femten minutter før jeg ble sendt på dør, og under tvil lov å hente henne tidlig siden det var første dag. Hun trives som fisken i vannet, og kan ikke helt se hva disse helgene skal være godt for.

MiniBråk er kanskje fortsatt liten, men definitivt ikke noe mindre bråk enn de andre. Hun har brukt sommeren til å bli en pøbel av dimensjoner. Hun kan nå åpne do og hoppe oppi, fylle vasken (og gulvet) med vann, klatre opp bokhylla, åpne kjøleskapet, tømme kleskapet, tapetsere badegulv med dopapir og tegne på veggen. Alt gjøres opptil mange ganger om dagen og alltid med et fornøyd smil. Parkstart begynner å virke som en veldig god ide på mammaen!

Hurra!

2008-06-25T09:47:00.003+02:00

Tenk at man kan bli så glad av en liten telefonsamtale. Og da tenker jeg faktisk ikke på alle som ringte og gratulerte meg med dagen i går! Men tusen takk alle sammen, jeg ble veldig glade for dem også.

Men nå tenkte jeg først og fremst på telefonen fra StoreBråks barnehage. Til tross for at barnehagekontoret altså gjorde en feil og regelrett hoppet over LilleBråk ved tildelingen så ordnet det seg til slutt. Til høsten skal LilleBråk endelig få gå i barnehagen hun også. Samme barnehage som StoreBråk. Barnehagen hun allerede kjenner seg trygg og hjemme i og anser som himmelen.

Da jeg kunne fortelle henne de gode nyhetene be hun så glad at hun begynte å gråte. Så nå skal vi bare gjennom to måneder med ferie først, og stadige forsikringer.

"Mamma, jeg skal begynne i barnehagen!"
"Ja, det skal du vennen min"
"Sammen med StoreBråk"
"Ja, i samme barnehage som StoreBråk"
"Men ikke i dag?"
"Nei, ikke i dag. Til høsten. Etter sommerferien og bursdagen din"
"Men da skal jeg begynne!"

Blir LITT kjedelig å gjenta 20 ganger om dagen. Men det er i alle fall mye bedre enn spørsmålet som har blitt stilt nesten like ofte i det siste:

"Mamma, du er glad i meg?"
"Selvfølgelig er jeg glad i deg!"
"Like glad i meg som i StoreBråk?"
"Akkurat like glad i deg!"
"Men hvorfor får ikke jeg være i barnehagen da???"

Litt av hvert

2008-06-22T09:32:00.003+02:00

Det har vært dødt her inne en stund nå. Jeg har vært opptatt med å tenke på helt andre ting. Men nå er det helg og sommerferien har startet for LilleBråk. Resten av oss skal ikke har ferie på en stund enda.

I dag har jentenes Mommo invitert StoreBråk, LilleBråk og meg med på teater. Vi skal se Jungelboken, og jentene er helt elleville. De løper rundt meg, klatrer på alt og synger "vi skal på teater, vi skal på teater" JEG BLIR SNART GAL!

Jeg så jeg hadde fått en utfordring av Kim. Den må jeg jo i alle fall ta meg tid til å svare på, sånn at hun ikke tror jeg helt har glemt dem der borte.

Regler:
Svara på frågorna om dig själv.
I slutet av inlägget ger du den vidare till 5 andra bloggare.
Och sedan skriver du en kommentar hos deras bloggar att de har en utmaning att hämta.

1. Vad gjorde du för 10 år sen?

» Spilte Ishockey
» Jobbet
» Bodde i byen

2. Vilka fem saker finns på att göra listan idag?

» Ta med jentene på teater
» Lage middag
» Gi jentene et bad
» Vaske klær
» Lage web-side

3. Godis jag gillar

» Sjokolade
» Lakris
» Salte smågodt
» Sterkt smågodt

4. Vad skulle jag göra om jag blev miljardär

» Kjøpe ny motorsykkel
» Kjøpe leiligheter til jentene
» Reise jorden rundt
» Startet et barnehjem i et land som virkelig trenger det.
» Og kanskje gitt en tier til familie, venner og bekjente...

5. Städer/orter som jag bott i

» Oslo
» Analipsi (Kreta)
» Bærum

Beware - the kid bites!

2008-06-09T21:42:00.002+02:00

MiniBråk er i ferd med å bi bortskjemt, grådig bortskjemt. Hun har nemlig to søstre som er svært så ivrige i tjenesten. Riktignok må hun finne seg i å både bli båret, dyttet og ligget på. Men bare hun strekker ut en liten neve kommer blir minst en leke umiddelbart servert. Ofte opp til fem, seks stykker om gangen også, som alle blir presset nærmere og nærmere i håp om at hun skal velge akkurat den. Og åpner hun munnen er hun garantert at en eller annen kommer løpende med en smukk, litt kattemat, en gammel brødbit eller en sokk hun kan tygge på. Og munnfullene blir ikke bare servert, de blir dyttet langt inn av modige, små storesøsterfingre. Det har nemlig ikke helt gått opp for de ivrige hjelpere at MiniBråk nå har fått fire sylskarpe tenner, slik at dette ikke er en særlig lur fremgangsmåte

Tidligere i dag hørte jeg en fortvilet sutring fra kjøkkenet. "Maaaaamma! Hun biter!" Dette er hverken en sjelden eller overraskende uttalelse i dette hus, så jeg så ingen grunn til å løpe ut av badet av den grunn. "Jammen det vet du jo at hun gjør, vennen. Kan du ikke bare la være å putte fingrene inn i munnen hennes da?!" "Maaammaaaa! Hun biter fortsatt!" Sutringen var i ferd med å å gå over til gråt nå, så jeg lusket mot kjøkkenet mens jeg noe oppgitt sukket "Så trekk til deg fingreren da vel!". "Men det gjør voooooooondt!" Nå var stemmen definitivt ikke sutrete lenger, men nærmest hysterisk og gråtekvalt. Og i det jeg runder hjørnet ser jeg Minibråk liggende på ryggen på kjøkkengulvet mens MiniBråk sitter på pannen hennes og biter henne i nesa. Blid som en fele!

Det siger inn - til slutt!

2008-06-06T21:32:00.003+02:00

StoreBråk stod og gjorde noen merkelige bevegelser ute på gresset. Så ut som om hun øve seg på å bli sumobryter eller noe i den dur. Men jeg klarte å tøyle min nysgjerrighet og la henne holde på i fred. Regnet med at det kom en forklaring etterhvert. Det gjorde det. I form av et "Maaaammaaaa! kan du hente skøytene mine?". "Hva var det du sa, vennen?" "Kan du hente skøytene mine, vææær så snill?" "Skøytene? Hva skal du med dem da? Du kan da ikke gå på skøyter om sommeren??"

Så skjønte jeg endelig hva hun drev med der ute - tyngdepunktsforskyvning.

Jeg gjorde et flertalls forsøk på å lære henne det da hun ville lære å gå på skøyter i vinter. Uten at det virket som hun skjønte et ord om hva jeg snakket om - eller brøy seg noe om det for den saks skyld. Hun var fast bestemt på at enten så skulle man gå på skøytene på samme måte som med sko, eller stå stille og bli dratt rundt.

Men nå, et halvt år senere har det altså seget inn.
Jeg vet ikke helt om jeg skal være oppgitt over at det tar et halvt år før det siger inn - eller overlykkelig over at det faktisk gjør det til slutt.

Så til vinteren kan det vel hende at ungen forstår at når man sykler uten støttehjul må man tråkke på når man mister balansen. - og insisterer på å sette utfor bakken på holka....

Møkkete!

2008-06-04T19:22:00.003+02:00

Det slår aldri feil. Uansett om det er i park, barnehage eller hjemme hos folk jeg skal hente et barn. Det er alltid det mest møkkete jeg skal ha med meg hjem. Møkkete barn er lykkelige barn, heter det. Betyr det at jeg også alltid henter det lykkeligste mon tro?

MiniBråk i parken.

Guttebøker!

2008-06-03T21:03:00.001+02:00

For et par måneder tilbake fant StoreBråk en bok som heter ”Biler” i bokhandelen. Den handler ikke om hvilke som helst biler, men om Lynet McQueen fra Disney-filmen med samme navn. Den ville hun ha! Jeg vil gjerne at bråkene skal få oppleve bøkenes magiske verden, så jeg pleier ikke være gnien med å kjøpe inn den slags. Men akkurat denne gangen fikk vi det for oss at ville være en god anledning til å lære henne å spare. Så nå har hun spiket og spart i, for henne, en halv evighet. Lysten på lørdagsgodt har til tider overskygget tanken på å kunne lese om den røde racerbilen.

Men i dag var dagen kommet, det var nok mynter i grisen. Jeg hadde på forhånd ringt bokhandelen og bedt dem holde av boka til henne for å avverge århundrets skuffelse. Så inn i bokhandelen strenet en meget stolt og bestemt StoreBråk med lommeboka i snor rundt halsen, og meg og resten av bråkene på slep. Hun gikk bort til disken og en litt eldre dame, og fortalte stolt at hun hadde spart og nå skulle hun ha den McQueen-boka de hadde holdt av. Damen så på de tre bøkene som tydeligvis var holdt av, ristet på hodet og sa: ”Hva het boken, sa du? Her ligger det bare en barnebok om bil så den skal ikke du ha.” ”Jooooooo!” utbrøt StoreBråk frustrert. ”Men det er jo en guttebok!” svarte hun.

Og det var da en adskillig yngre ansatt kom til vår unnsetning. ”For noe tull, det er klart jenta kan lese om biler. Det er kjempebra at jenter leser sånne bøker”. Hun sa det med et smil, men det var ikke noen tvil om at hun var lykkelig over anledningen til å sette sin eldre kollega på plass. Og akkurat i det hun sa dette, kom selvfølgelig LilleBråk med et bedende blikk og en gul bok om gravemaskiner. ”Mamma?” Jenta elsker gravemaskiner nesten mer enn rosa blinkesandaler. ”Og det er klart lillesøsteren skal lese om gravemaskiner!” fortsatte den yngre jenta bestemt.

Jeg var redd hele den pedagogiske prosessen med StoreBråks kvaler over lørdagsgodt versus bok ville være totalt bortkastet dersom lillesøster som slett ikke har spart, bare spist, skulle få bok også, så den la vi bort igjen. Det er jammen godt jeg alltid går med cap, for blikket jenta sendte med levnet liten tvil om hva som stod stemplet i panna mi. Det var ikke ”kjønnsnøytral oppdrager” i alle fall…jeg håper det er samme jenta som er på jobb når jeg høyst sannsynlig befinner meg på samme sted om noen dager for å kjøpe gravemaskinbok til ikke-sparer’n.

Kan noen komme og redde meg?

2008-06-01T20:34:00.001+02:00

HJELP!!

Det kravler en svær, hårete, åttebeint petter på badegulvet mitt. B er ikke hjemme, bråkene sover og katta er nok ute og jakter på mus og småfugl som han kan slippe løs på kjøkkengulvet. Hvordan blir jeg kvitt den eklingen? Fortrinnsvis uten å åpne baderomsdøra som jeg har barrikadert med en stol.

HJELP!

…………. Jeg må på do……..

Hva HAR jeg gjort?!

2008-05-27T18:13:00.002+02:00

I dag er det gjort. Jeg har sagt opp jobben.

Så nå sitter jeg her til øra i informasjon og skjemaer om hvordan man starter eget foretak. Nå gjelder det bare å finne ut av moms, organisasjonsnummer, dokumentasjonsplikter, og ikke minst; å få alle landets bedrifter og foretak til å skjønne at de bør investere tid og penger i å høre på meg. Fryktelig skummelt dette her!

Men det verste som kan skje er jo bare at ingen blir interessert, ingen penger kommer inn og det hele blir en total fiasko....
Pust med magen nå! Ingen grunn til panikk!

En stolt mor!

2008-05-21T20:33:00.002+02:00

Jeg var på 4års kontroll med StoreBråk i dag. Det gikk over en hver forventning. Inne hos legen fikk vi konstatert at hun er frisk og rask og at hun ser alt hun skal. Det viste jeg jo fra før ettersom hun kan skille et sjokoladepapir fra all annen emballasje på 10 meters avstand - gjennom bæreposene.
Hos helsesøster var det først hørselkontroll. Joda, ungen hører godt også, hun. Da er det altså bare ETTER som er problemet. Deretter skulle hun sjekke StoreBråks språk og forståelse. Først fikk hun et bilde hun skulle skildre. og skildre hva hun så, det gjorde hun. Til minste detalj, alt sammen. Deretter kom et nytt bilde som inneholdt 8 små bilder av en hund og et hundehus. "Det er en hund oppå et hundehus" sa StoreBråk. "Riktig, det er en hund OPPÅ ett hundehus" svarte helsesøster. StoreBråk er ikke tapt bak en vogn, og trengte ikke mer enn det for å skjønne hva som var poenget. "Og der er han VED SIDEN AV, og der UNDER, og der er han INNI, også er han BAK osv"
Helsesøster holdt på å le seg ihjel. Når vi var ferdig med undersøkelsen fikk jeg de obligatoriske folderne. "Sikkerhet i hjemmet", "Nytt fra biblioteket" og en om hvordan man skulle stimulere språkforståelsen. "Men den trenger ikke dere!" la helsesøster til. Dessverre hadde de ingen foldere om hvordan man skal få dem til å holde kjeft...

Pliktogram for ekteskap

2008-05-21T18:44:00.000+02:00

Velkommen til verden, lille venn!

2008-05-18T19:31:00.002+02:00

Ja, da har jeg vært og besøkt den nye verdensborgeren. MikroDragen valge seg 17.mai å bli født på. Og det kan jo være smart, det skal bli svært vanskelig å bortforklare at man har glemt å heise flagget for bursdagen hans.
Velkommen til verden skal du være, lille venn. Gleder meg til å lære deg å kjenne. Men jeg håper jo at det blir noe mere futt i deg etterhvert, selv om mamma'n din nok setter pris på et godt sovehjerte.

Mamma, vil du vite hvorfor vi feirer 17.mai?

2008-05-17T22:15:00.004+02:00

Ja, StoreBråk. Det vil jeg gjerne, fortell!

Først så var Sverige og Norge venner og lekte sammen. Men Sverige bestemte alt. Det likte ikke Norge så Norge skrev et brev og sa at de ikke kunne være venner mer. For Norge ville bestemme selv hvem de skulle leke med.

Tja, sånn kan man jo også forklare det....

Du slipper unna med det meste bare du er søt nok!

2008-05-15T23:47:00.000+02:00

Jeg vet selvfølgelig at mine unger er de vakreste og mest sjarmerende i hele verden. At alle andre mødre synes det samme om sine unger får vi la passere. Man skal ikke henge folk bare fordi de tar feil en gang i blandt. Mine unger er vakrest, ikke noe mer å diskutere. Vanligvis blir jeg selvfølgelig svært fornøyd når også omverden er våken nok til å sette pris på dem. Men i dag må jeg si at det gikk en smule for langt.

Jeg var nemlig en tur på sykehuset med mitt minste sjarmtroll. Vi ble sittende å vente et par timer, og venting er ikke nødvendigvis det morsomste noen av min slekt vet. MiniBråk fant derfor ut at hun skulle korte ned ventetiden med å gjøre seg kjent med alle andre mennesker som dukket opp i korridoren. Og når den blendavaskede smådjevlen først var i gang kunne hun jo også ommøblere litt, og gjøre sitt for å lyse opp alles tilværelse. Sprudlende som alltid krabbet hun over folks føtter, rotet i vesker, dro i buksebein, flyttet på stoler, hev leker utover, og var i veien så godt hun kunne. Og til min store forundring virket det som om alle andre enn meg satte pris på denne underholdningen mens de ventet. Hun fikk sitte på mange fang og ble nærmest lovprist av noen kvinner som satt ved siden av meg. Det var ikke måte på hvor sjarmerende, våken og fram for seg den lille ungen var. Så langt så bra.

Men det var også et par andre små krabater innom. En av dem hadde kanskje ikke stått først i køen når verken utseende eller sjarm ble delt ut for å si det slemt men ærlig. Og det hjalp heller ikke veldig at han hadde geipen langt ned på haka. Men uansett, denne gutten satt først en lang stund og så på MiniBråk in action, før han våget seg ned på gulvet og stabbet bortover mot lekekassa. Litt ustø på beina var han, så han måtte støtte seg på en del knær på veien. Jeg tror omtrent samtlige gryntet surt. Nei, ikke knærne! De tilhørende hodene. Da han kom bort til lekekassa fant han seg en bil som han resolutt kastet i gulvet. Da smalt det fra den samme damen som hadde lovprist MiniBråk til moren hans: ”Burde du ikke passe litt på guttungen din, sånn at han ikke plager oss andre ventende?”

Jeg fant dette en smule pinlig med tanke på hva mitt avkom nettopp hadde tatt seg til, så jeg løftet henne opp og sa høyt: ”Kom MiniBråk, nå tror jeg du har brukt opp alles tålmodighet, så nå får du sitte pent hos mamma!” Hvorpå damen utbrøt: ”Å nei da, hun er jo bare såååå søt. Barn må jo få lov å bevege litt på seg!”

Jasså? Men det gjelder kanskje bare søte, smilende barn det da? Kvalmt!

Et enestående naturfenomen - forsinket ekko

2008-05-09T18:48:00.000+02:00

Jeg går ut fra at dere alle er kjent med fenomenet ekko. Lyden beveger seg med 340 m/s i romtemperatur, og mennesker ikke klarer skille ekkoet fra den opprinnelige med mindre det går minst 0,1 sekunder mellom dem. Tale bor ikke lenger på hybel, men det er ikke større her enn at det ytterst sjelden skulle oppstå hørbart ekko. Og det burde i så fall komme tilbake temmelig kjapt. Men den gang ei, her i huset har vi nemlig et enestående naturfenomen; forsinket ekko. Fenomenet kan høres daglig, og det kan gå opp til flere timer mellom den opprinnelige lyd og refleksjonen.

For eksempel kunne man ved tretida høre følgende lyd fra kjøkkenet:

”Men hva i svarte er det du driver med!? Du kan da ikke helle melken på gulvet! Hvorfor gjør du sånn? Nå er jeg lei av å be deg sitte pent og spise!”

68 minutter senere kunne man høre ekkoet reflektere fra barnerommet:

”Men hva i svatte er det du djiver med!? Ikke helle melk på guuuvet! Offor gjøre du sånn? Nå er jeg lei!”

To sider av samme sak

2008-05-08T11:55:00.004+02:00

StoreBråk var høyt oppe da hun kom hjem fra sin aller første fotballtrening i går. Mitt "Gikk det bra på knøttefotballen?" ble besvart med en foss av glade ord. "Ja, det var kjempe kjempe veldig gøy! Jeg vil spille i morgen også. Hver dag! Jeg løp etter ballen, også sparket jeg på den, også stod jeg i mål, også fikk jeg ballen i hodet, også løp vi masse, også fikk jeg egen ball, også var Martin der, også har jeg lært at man skal sparke sånn, også skal man sentre sånn, også, også, også. Jeg var kjempeflink! I morgen skal jeg fortelle alle i barnehagen at jeg kan spille fotball."

Men B hadde et litt annet svar på samme spørsmål etter at hun hadde lagt seg: "Hun var helt lost! Alle løp etter ballen mens hun ble stående å se opp i lufta."
Snodig i grunn, jeg var helt sikker på at de dro avsted til samme trening. Men jenta har hatt det gøy, og det er jo det eneste som betyr noe. Jeg håper bare hun klarer å spare litt av den selvtilliten til hun blir 14 og verden begynner å bli vanskelig.

Løsningen på alle verdens problemer

2008-05-07T16:28:00.002+02:00

Alle vet at et Ole Brumm-plaster hjelper på så mangt. Skrubbsår, hodepine, neseblod, myggestikk, brennesle, gnagsår og kvalme. Sett på et plaster på kneet, blås litt og Simsalabim! Så er alt bra igjen. Ingen tvil, plastre er magiske!

Men en ting er om mulig enda mer magisk.. Ikke bare hjelper det på alt det nevnte, men på alt annet også. Når verden rast sammen fordi du har klemt fingrene mellom legoklossene og ikke får lov til å ta alle cd’ene ut av omslagene. Hvis storesøster lov å gå på fotballtrening mens du må bli hjemme. Dersom man er varm og sliten og sykkelen bare nekter å holde seg på hjula. Når bestevennen har funnet en ny å huske med. Om man kom hjem for sent til å rekke barne-tv, eller har falt ned fra klatrestativet:

Spis en is, og verden blir igjen verdt å leve.

Det er bare en eneste liten hake ved ismagien - virkningen gir seg et eller annet sted mellom sandkassa og den første ølen. Så nå sitter jeg her med fryseren full av is og mimrer tilbake til om den gang da den fortsatt kunne løse alle mine problemer også.

Jeg tapte på uavgjort!

2008-05-01T20:47:00.001+02:00

Tale: StoreBråk! Du må da ikke ødelegge det LilleBråk bygger! Gå og be om unnskyldning!

SB: Hvorfor det?

Tale: Men ser du ikke at hun ble lei seg?

SB: Jo da, men jeg er glad så da er det uavgjort!

I overkant optimistisk?

2008-04-28T19:50:00.001+02:00

Her er et bilde jeg har stjålet, jeg mener lånt, av Aftenposten. Et meget bra bilde, spør du meg. Av en bilbrann i Tønsberg, knipset av TIPSER

All ære til fyren som har kommet hjelpende til, og forsøker å slukke med et lite brannslukningsapparat! Det står respekt av å prøve. Men det spørs vel om han ikke var i overkant optimistisk. Brannslukningsapparater er nemlig noen snodige greier. Det er ikke store brannen man rekker å slukke med dem før de er tomme for skum eller pulver. Men gud hjelpe meg hvor mye klasserom man kan dekke med det..

Hvem har rett til å kontrollere hvem?

2008-04-27T18:09:00.003+02:00

I mars gikk Medietilsynet ut og sa de var sjokkert over foreldres kontroll over barn og unges nettvaner. Det er visst å krenke deres rett til privat liv. Jaha, så når mine barn om litt vil ut og surfe på den store verdensveven så skal jeg altså bare slippe dem løs med en liten advarsel om at verden ikke alltid er riktig like hyggelig som barne-tv. Det kan de tro! Fireåringen min har så smått begynt å få gå alene til nærmeste kompis, men det betyr ikke at hun får lov å ta t-banen alene ned til Oslo av den grunn. Det er vår oppgave som foreldre å beskytte barna våre til de blir i stand til å gjøre det selv og gi dem friheten og ansvaret litt etter litt. Mener jeg, men ikke de

Men samtidig som denne kontrollen altså er å regne som å krenke barna, så skal altså EUs datalagringsdirektiv implementeres i norsk lovgivning. Slik at både offentlige og private aktører kan overvåke og lagre mine aktiviteter på nett. Det er altså tydeligvis alles oppgave å begrense min frihet.

Kan noen være så snill og forklare for meg?

Jakt

2008-04-26T23:17:00.003+02:00

Hei dere menn, nå nytter det ikke lengre å komme med historier om hvordan dere lå ute musestille i snøstorm på post i femten dager mens dere ventet på at skogens konge skulle komme forbi. Om hvordan dere har lidd, slitt og kavet for å skaffe mat på bordet. Dere er avslørt!

Hva tar de meg for?

2008-04-25T10:07:00.004+02:00

Jeg har nettopp vært ute og kjørt en liten tur. Jeg kjørte opp en bakke litt borti veien her, hvor det ligger en videregående skole med tilhørende enorme russebusser. Da jeg kom rundt svingen midt i bakken kom jeg plutselig ikke lengre. Politiet hadde visst noe kontroll av russebussene. Eller kanskje de bare tagg tomflasker for å spe på budsjettet sitt. Uansett, en politifyr kom bort til meg og sa jeg måtte kjøre rundt, skulle han rygge ned for meg? Det var sikkert hyggelig ment, men hva i hel**** tar han meg for? Hvorfor skulle jeg ikke kunne rygge ned selv? Nei B, han stod faktisk ikke på den sida av bilen at han kunne se det stygge merket fra den gang portstolpen angrep meg! Dessuten kjørte jeg fremover da, så det er uansett totalt irrelevant og du kan bare tørke av deg det fliret!

Og innvandrerne klager over at de blir diskriminert av politiet, hva med oss kvinner?

Men nå skal det sies at det kan ha sine fordeler at de har sine prehistoriske holdninger. Som den gangen jeg tok lappen på mc. Etter å ha bestått oppkjøringa måtte jeg selvfølgelig ta meg en tur med sykkelen. Den var litt falleferdig for å si det sånn, og manglet både tenningslås og diverse andre uvesentlige dibbedutter. Og blinklysene var nå mest til pynt. Men skitt au, bestått oppkjøring må feires! Midt inne i Vål'engatunnelen ble jeg selvfølgelig stoppet .

"Vognkort og førerkort, takk!" Vognkortet var ikke noe problem, men førerkortet lå jo hos biltilsynet for å bli pyntet med en vakker A. Så jeg viste frem den midlertidige kjøreseddelen. "Jasså, bestått i dag, du? Gratulerer så mye da. Men si meg, vet du hvordan du slår på blinklysene dine?" Jeg skulle akkurat til å lire av meg at jeg faktisk hadde gjort det meget bra på den tekniske delen, da et blikk på fjeset hans fortalte meg at han slett ikke var ironisk. Han lurte faktisk på om jeg viste det. "Jada, jeg bare trykker her" svarte jeg uskyldig og spilte med. Ble jo selvfølgelig ikke noe mer blink av det, så fyren tilbød seg å se om han kunne fikse det for meg. Det gikk dårlig, og han gav seg med et "Den er vel strengt tatt ikke kjørbar denne her?" "Å? det aaante jeg ikke" utbrøt jeg forundret. "Hva skal jeg gjøre da?". Brukte mine lange øyevipper for alt de var verdt. "Bare kjør videre du. Men når du kommer hjem kan du fortelle kjæresten din at jeg har sagt at han ikke må finne på å sende deg avgårde på noe sånt. Han må se til å fikse det!"

Og det gjorde jeg! B følte seg nok litt urettferdig behandlet da jeg kom hjem og videreformidlet kjeften.

Ekteskap, unger og sånn

2008-04-24T12:11:00.003+02:00

Jeg vil gjerne oppdra ungene mine til å bli tolerante og velinformerte. Men alderen deres tatt i betraktning, har vi generalisert litt og latt diverse unntak ligge til de blir eldre. Derfor må man her i huset ha en mamma og en pappa for å lage barn. Ikke to mammaer, to pappaer, en pappa og to mammaer, en mamma og et bankuttak eller lignende. Jeg vil også gjerne oppdra jenter som er i stand til å tenke selv og finne løsninger på problemene. Ikke bare sette seg ned og synes synd på seg selv. Men det er mulig vi har lykkes litt vel bra med den siste delen.

I morges klokken 0715:
StoreBråk kommer gledesstrålende inn i rommet og ser at LilleBråk og MiniBråk allerede er våkne. Løper bort til sin største lillesøster, gir henne en stor klem og sier: "Å, jeg er så glad i deg at jeg nesten vil gifte meg med deg!" En lykkelig LilleBråk kryper lengre inn i klemmen og sukker henført "Jaaa". "Men det kan vi ikke altså, for man må ha både gutt og jente for å få barn" kommer StoreBråk plutselig på. LilleBråk begynner å gråte. Om det var på grunn av det avlyste giftemålet eller at klemmen ble i overkant lidenskapelig vites ikke. Men den alltid like løsningsorienterte og empatiske storesøster vet uansett råd: "Du trenger ikke gråte. Jeg må nok gifte meg med M(barnehagekompis). Men etterpå så kan jeg skille meg og ta med barna mine til deg så kan vi være gift og ha barn selv om både jeg og du er jenter begge to!"

Hvor tar de det fra???

B har allerede funnet ut hvor han skal ligge med hagla og skyte på guttevalper med skitne tanker når jentene bli eldre. Men jeg tror jeg heller bare skal åpne døra og ønske dem velkommen mens jeg i mitt stille sinn tenker: "Tror du har skutt gullfuglen nå, hva? Du aner ikke hva du begir deg ut på, stakkars dust!"

Tale lurer på en ting til

2008-04-23T21:44:00.002+02:00

Mååå man ta ut ungen før man putter alt i vaskemaskinen?

Tale lurer

2008-04-23T17:50:00.002+02:00

Tale lurer seg stadig grønn over ting hun ikke finner svaret på, hverken i leksikon eller på nettet.

Hvorfor er det alltid slik at unger synes maten smaker godt når den er under tilberedning, godt når den ligger i kasserollen, godt når den ligger på noens annen tallerken, vondt når den ligger på sin egen tallerken, men godt når den ligger på gulvet etter måltidet?
Hvordan kan en liter melk fylle et helt stort kjøkkengulv når det ikke engang er nok til å fylle fem glass?
Hvordan kan det ha seg at hvis en hvit sokk sniker seg inn blant det fargede tøyet kommer den fortsatt like kritthvit ut av vaskemaskinen. Men hvis en rød liten babysokk sniker seg inn blant de hvite klærne blir hele fordømte vasken rosa?
Hvorfor krymper klærne mine når de ligger i skapet, langt unna alt som heter vann.
Hvorfor er 10 grader om våren så godt og varmt når 10 grader om høsten er så bikkjekaldt?
Hvorfor lages alle leker for småbarn i grelle farger når alle foreldre vet at små barn helst vil leke med svarte eller grå telefoner, fjernkontroller og kameraer?
Hvordan kan et lite menneske som ikke veier mer enn 8 kilo spise fire brødskiver, en yoghurt og en banan til frokost? Det er ikke fysisk plass til så mye i en så liten kropp!
Hvorfor er alt jeg liker enten usunt, umoralsk eller ulovlig?

Blant all verdens skit og elendighet

2008-04-22T15:24:00.002+02:00

Kan det av og til være nødvendig å stoppe opp og tenke over hvordan man virkelig har det.
Her kommer ti grunner til at dagen i dag er en vidunderlig flott dag:

Små bein som løper så fort at de nesten flyr i sine nye, lette joggesko etter å ha vært sperret inne i tunge, stive vinterstøvler en halv evighet.
Nyplukkede blåveiser og hestehov i et lite glass med vann.
Nyfeide fortau med små, ustødige sykler.
En god venninne med et nytt lite liv i magen klar for å komme ut og hilse på.
Gode, varme klemmer fra dem man er så glad i.
Postkort i postkassa.
Tørkesnora full av vinterdresser, votter og luer klare for arkivering lengst inne på loftet.
20 ferdigpuzzlete brikker foran et stolt og lykkelig smil med banan rundt.
Koselig mail i innboksen.
God mat på komfyren.

Håper dere alle har en like flott dag som meg! :-)

Hvorfor forfaller moralen?

2008-04-21T19:09:00.002+02:00

Jeg har akkurat vært ute og godt en tur med dobbeltvogna. Som så ganske ofte ble jeg fanget med min brede vogn bak tre gamle damer som på ingen måte så noen grunn til å endre på sin vane om å gå tre i bredden og fylle hele fortauet. Vanligvis pleier det å være fnisende fjortisjenter som går sånn og sperrer veien for meg, men i dag var de altså adskillig eldre. Så der gikk jeg da og kunne ikke gjøre så mye annet enn å gå å lytte på hva de pratet om mens jeg stadig høyere prøvde meg med både kremt, unnskyld meg og irriterte stønn. Dagens tema var hvor uærlige alle unge var. Folk hadde adskillig høyere moral før i tiden. Det er jo ikke noe nytt i at den eldre garde klager på den yngre, sånn har det meg bekjent vært siden tidenes morgen. Men jeg lurer litt på om de ikke kanskje har rett i akkurat denne saken. Jeg har ikke noe grunnlag for å si at eldre mennesker er mer ærlige enn yngre. Men det spørs vel om ikke den generelle moralen i samfunnet har falt noen hakk. Men hvorfor?

Etter permisjonen med LilleBråk var jeg arbeidsledig i tre uker før jeg fikk min nåværende jobb. Ettersom jeg ikke visste at det kun ville vare i tre uker meldte jeg meg arbeidsledig hos NAV, og i den forbindelse måtte jeg fylle ut en del skjemaer. Jeg fylte ut og krysset av etter beste evne. Alle kvalifikasjoner og tidligere jobber, egenskaper og ønsker. Joda, jeg var villig til å ta hvilken som helst type jobb. Både deltid og heltid var også greit. Men på spørsmålet om jeg ville ta jobb hvor som helst i landet krysset jeg av nei. Søknaden leverte jeg under møte med saksbehandler. Han leste gjennom og spurte. Var det virkelig sånn at jeg ikke var villig til å ta jobb uten for distriktet? Ja, det stemte det. Med to barn under tre år og en mann som reiste mye i jobben måtte jeg kunne komme hjem til middag hver dag. Jeg hverken kunne eller ville flytte fra dem, og ikke kunne jeg godt ta dem med meg heller - vekk fra pappa'n deres. Vi er tross alt gift og ønsker å bo sammen.

Vel, det skjønte han jo godt men da hadde jeg altså ikke krav på arbeidsledighetstrygd. Neivel? Greit nok det, kanskje bør man være villig til å ofre familien og flytte på deg for ha krav på å bruke andres skattepenger. Men da er det vel litt merkelig at så mange andre får arbeidsledighet. De er da vitterlig ikke alle enslige? Svaret var at sånn var reglene, men jeg kunne jo sende inn søknaden likevel og se hva som skjedde. Jeg ønsket jo uansett å få tilgang til listen over ledige jobber, så det gjorde jeg. Et par dager senere ringte en annen saksbehandler fra NAV med samme spørsmål. Jeg gjentok min forklaring og sa at da fikk jeg heller klare meg uten arbeidsledighetstrygd. Ble en smule forbauset da hun sa. "Du, jeg flytter det krysset ditt, jeg. Du skjønner det at alle svarer ja på det spørsmålet. Så får man heller se hva man gjør hvis man blitt tilbudt jobb langt borte. Sjansen for det er jo ikke så stor siden du bor der hvor det finnes mest jobber, og man får jo uansett ikke alle jobber man søker på. Det er jo helt urimelig at man ikke du skal få arbeidsledighetstrygd."

Jaha?!?

Hvis det er greit å lyve på det spørsmålet, er det da like greit å lyve på spørsmålet lengre ned, om hvorvidt man har hatt inntektsgivende arbeid i perioden? En løgn er tross alt en løgn. Hvis man ikke faktisk mener at etablerte mennesker med små barn skal måtte flytte på seg for å få støtte, er det ikke da bedre å endre reglene enn å oppmuntre folk til å lyve? Kanskje ikke så rart at noen folk klarer å overbevise seg selv om at det er greit å jenke litt på både skrevne eller uskrevne regler når det passer seg slik?

Dårlige bordskikk?

2008-04-20T22:09:00.004+02:00

Vi hadde bursdagsfeiring for MiniBråk i dag. Og hva må man ha når man feirer sin alle første bursdag? Gaver og gjester er veldig populært, og det kom det mye av. En bursdagskrone synes i alle fall alle andre at man skal ha. Pen kjole likeså. Og da mangler man bare en ting. Sin aller første smak av bløtkake.

Lurer forresten på om jeg egentlig synes det er så hyggelig med gjester. Tror du ikke at de fleste av dem mente at det var rom for forbedring av min minste datters bordskikk. De lo til og med av henne! Pøh! Min datter spiser svært så dannet og søler over hodet ikke!

Bare se på bildet, ikke mye søl på den smekka, nei.
(at det var det eneste stedet på kjøkkenet/ungen som ikke var rent etterpå har overhode ikke noe med saken å gjøre!)

Talentologikirken

2008-04-17T22:42:00.002+02:00

Det har akkurat slått meg hvordan jeg kan bli rik i en fei - uten å måtte jobbe alt for hardt for det. Jeg skal opprette Talentologikirken. Alle som har sett seg litt om her ute på nettet, må ha oppdaget at det finnes en mengde ulykkelige og usikre sjeler der ute. Og mye tyder på at en god del av dem er villige til å bruke det de har av penger, og litt til, på alt de tror kan hjelpe. Etter alt fokuset som har vært på scientologikirken må vel de fleste ha fått med seg at de ikke kan hjelpe med så mye annet enn å slanke lommeboka di og male bankkontoen din rød og fin.

Noen må nå ta over ansvaret for å svindle, eh jeg mener hjelpe, disse stakkars menneskene. Og det er her Talentologikirken kommer inn. Xenu den intergalaktiske diktator, og hvileløse ånder drept av hydrogenbomber?! Hallo! Jeg skal da klare å komme opp med noe mye morsommere enn det! Personlighetstester er gammeldags. Likeså ververe på Karl Johan. Nei, Talentologikirken skal ligge lett tilgjengelig på nett, slik at du bare ved noen få tastetrykk kan få en forløsende mail med svar på alle dine problemer. Selvfølgelig må du samtidig godkjenne et femsifret beløp i din nettbank, men hva betyr vel det når du er på veien mot et nytt og bedre liv. Det kan jo selvfølgelig hende at mailen vil gjøre deg oppmerksom på andre problemer du i din uvitenhet ikke viste du hadde. Men de kan du enkelt få hjelp med i en ny mail. Ny mail med nytt beløp selvfølgelig.

Det må da være en ypperlig måte å tjene penger på for en supersynser som meg. Litt kjipt selvfølgelig hvis det skulle være noen som ikke er i stand å nyttegjøre seg svarene jeg så elskverdig legger frem for dem, eller kanskje ikke ha vet nok til å stoppe før bankkontoen er helt tom og hus og bil pantsatt. Men det er jo ikke min feil om folk ikke vet sitt eget beste. Og dessuten har vi jo et godt sikkerhetsnett her i landet som sikkert kan hjelpe dem på beina igjen. Nei, dette blir bra dere!

En betraktning om tid

2008-04-16T10:50:00.002+02:00

Tid er et høyst merkelig fenomen!
Jeg er et tallmenneske. Liker at to pluss to er fire og alltid vil være det. Ingen tvil, ingen vurderinger. I en ellers nokså forvirrende verden er det greit med noen faste holdepunkter, synes jeg. Så alt som har med tall å gjøre er topp. Men ingen regel uten unntak, så jeg tar et lite forbehold for regninger med mitt navn på.

Tiden er også ganske matematisk anlagt. 60 sekunder i et minutt, 3600 sekunder i en time, 86400 i et døgn, 604800 i en uke og så videre. Riktig nok er det lagt inn noen morsomme variabler som for eksempel skuddårsdagen som kommer hver fjerde år i alle årstall som er delelig med fire, men ikke hundreårene med mindre disse er delelige med 400. For ikke snakke om disse skuddsekundene som jeg ikke skjønner et kvidder av. Men de er så små at de ikke har stemmerett! Det burde derfor være greit å forholde seg til tiden, og få samme resultat hver gang.

Men sånn er det slett ikke. Ta det faktum at fireåringen min skal begynne på skolen om ett år og fire måneder. Det er veldig kort tid til på min kalender. Mens i StoreBråks kalender er dette en halv evighet. For ikke å snakke om tiden fra en lørdag til den neste. Vi har ganske så ulike syn på hvor lang tid det er også. Men selv om man tar hensyn til forskjeller i levetid, blir ikke tiden noe mer fornuftig likevel. For hvorfor er 10 minutter brukt til å vente på bussen så vannvittig mye lengre enn 20 minutter foran pc'n? Og hvorfor får jeg alltid tid til å blogge, men aldri tid til å vaske vinduene?

MiniBråk fyller ett år idag, hvor i all verden ble den tida av?? Jeg har jo nettopp fått henne! Og jeg kan slett ikke huske at jeg har gitt henne tillatelse til å bli ett år. Noen kverulerende lesere vil kanskje bemerke at alternativet hadde vært mye verre. Det har de selvfølgelig helt rett i. Men hun kunne vel i anstendighetens navn ha brukt litt lenger tid på det. Noen observante bekjente vil kanskje også bemerke at ingen av mine unger har for vane å be om min tillatelse til noe som helst, men det er et helt annet kapittel i ett helt annet innlegg.

Gratulere med dagen, småttisen min! Når du en gang i neste uke har blitt stor, vitebegjærlig tenåring og vil ha en forklaring på begrepet tid, får du spørre din far!

Også Duracell går tom

2008-04-15T17:42:00.004+02:00

For de av dere som ikke kjenner StoreBråk så kan jeg fortelle at hun er av den aktive sorten barn. Ikke aktiv som i hyperaktiv, men en sunn og frisk liten tornado med mange jern i ilden og lite tid til overs for kjedelige saker. Sett den der søte kaninen i Duracell-reklamen? Der har du min elskede eldstedatter :-)

Jeg våknet sånn i halvåttetida i morges av at MiniBråk og LilleBråk var i full gang. Kledde på dem, koste litt, leste et par bøker, dekket på frokostbordet, men fortsatt kom ingen StoreBråk løpende. Klokken åtte gikk jeg inn til henne og lurte på om ikke hun kanskje hadde tenkt å spise frokost og gå i barnehagen? "Nei Mamma, jeg tenker jeg tar meg litt soving til, jeg" Hæ? Hva skjedde med den morgenfriske lille propellen min? Vel, jeg lot henne sove videre og spiste frokost med de andre. Klokka ni gjorde jeg et nytt forsøk. "Mååå jeg det?" "Nei, selvfølgelig må du ikke det. Men er du syk da?" "Neida, frisk som en elefant, jeg. Men jeg har sovet så godt i natt at jeg er helt utslitt, Men okay da, jeg skal stå opp hvis du har savnet meg så veldig"
Jeg må innrømme at jeg ikke helt vet hvor friske elefanter pleier å være, men hun hverken kjentes eller så syk ut. Men uansett, jeg ringte barnehagen og sa at hun ble hjemme i dag. LilleBråk ble levert som vanlig, for hun var slett ikke utslitt.

Siden jeg først er hjemme i permisjon så er det jo bare hyggelig å ha henne hjemme en dag i blant. Og MiniBråk blir overbegeistret hver gang en av storesøstrene er hjemme sammen med henne. Men saken er at det var tirsdag, og det betyr babysvømming for MiniBråk. Med to små storesøstre blir det ikke allverden av oppmerksomhet på minstejenta, så det sitter langt inne å droppe den ene greia som er hennes. Kunne jeg ta StoreBråk med mon tro? Vanligvis vil jeg tro at det ville foregå omtrent slik:

Vi parkerer utenfor svømmehallen og StoreBråk tar fem runder på parkeringsplassen før jeg får loset henne inn gjennom døra. Jeg kler av MiniBråk mens StoreBråk turner i knaggene og river ned alle klærne som skulle henge der. MiniBråk og jeg dusjer - og det gjør StoreBråk også. Vi går inn til bassenget og MiniBråk og jeg bader en halvtimes tid, mens StoreBråk springer rundt som en gal, detter i vannet fire ganger, sklir på de glatte flisene tre ganger og slår seg, blør neseblod to ganger.

Så ville det være smart å ta henne med? Vel, hun hadde jo vært veldig rolig hele formiddagen så jeg tok sjansen. (Ja, det stemmer at jeg er glad i spenning!) Og hva skjedde? Jo, under hele seansen leste hun to medbrakte bøker, hentet MiniBråk til meg da hun krabbet av gårde, trøstet en annen liten som var lei seg, snurret rundt på gulvet et par omganger i garderoben og ble litt våt på knærne.
Så nå sitter jeg her lettere sjokkskadet og alvorlig bekymret. Hun har ikke vondt noe sted, hun har ikke feber, hun er på strålende humør og øynene ser like kvikke ut som vanlig. Men noe er veldig "feil". For dette er ikke StoreBråk som jeg kjenner henne! Kan det være at batteriene hennes rett og slett var tomme og trengte å lades en dag, eller har vi blitt hjemsøkt av en alien som har overtatt min datters kropp? Min StoreBråk pleier jo å henge i taket selv med 39 i feber. Dette er fryktelig skummelt!

Men faktisk er det ikke min datter jeg er aller mest bekymret for i dag. Lotta, jeg tenker på deg og krysser alt jeg har av både fingre og tær for at det går bra med sønnen din! Alle som har litt omtanke til overs i dag; send en liten tanke over grensen til en liten stor gutt som heter Sander og kanskje er alvorlig syk.

Åndssnobb?

2008-04-12T21:03:00.002+02:00

Jeg sitter nå og titter på åpningen av den nye operaen. Tro det eller ei, men jeg tilhører faktisk en av de få(?) som synes at det er bra at vi har fått et skikkelig operahus. Jeg har nevnt det før, jeg synes det er litt synd at Oslo ikke har særlig mange majestetiske gamle bygninger å vise frem. Festningen er flott, men slottet er vel ikke akkurat så mye å skryte av utenfor landets grenser.
Operaen er alt annet enn gammel, men et vakkert og storslagent bygg synes jeg virkelig det er. Særlig fra sjøsiden. Jammen på tide at turister som kommer den veien blir møtt med noe annet enn mengder av mer eller mindre rustne containere og narkomane.

Joda, visst er det blitt brukt utrolig mye penger. Penger som sikkert kunne ha finansiert adskillig nyttigere ting. Opera og ballett er jo ikke akkurat en livsnødvendighet. Men uansett hva regjeringen bruker penger på, annet enn skoler, sykehus eller eldreomsorg, vil man alltid kunne si det samme. Faktisk så sier man det gjerne da også. "Har dere sett hvor flott den nye skolen er? Der har de hatt råd til både kunst på veggene, sceneteppe i aulaen og fliser på gulvet i doene. Men skifting av knuste ruter og annet vedlikehold på den gamle skolen, det har de ikke råd til!"

Og det er jo sant at man først og fremst må sørge for nødvendighetene. Men bør vi ikke unne oss litt kultur også? Litt luksus og storslagenhet? Ville vi ikke være en adskillig fattigere nasjon dersom vi ikke unnet oss noen slike fargeklatter? Et liv som kun inneholder det aller mest nødvendige vil nok for mange fortone seg som ganske kjedelig. Man kan sette opp mange kinoforestillinger for prisen av en opera. Mulig er de også bedre besøkt. Men man snakker jo så pent om mangfold ellers i samfunnet. Gjelder det ikke innen kulturen også?
Jeg tør påstå at de fleste, selv i perioder med dårlig råd, velger å av og til unne seg litt ekstra selv om det betyr at man må stramme inn ekstra andre dager. Jeg gjorde det i alle fall. "Ah, jeg tomatsuppe til middag på lørdag så kan jeg ta en øl på puben med de andre på kvelden" Rekk opp hånda alle som har vært student og gjort det der. Vi mennesker trenger følelsen av litt luksus av og til.

Selv har jeg vært på den gamle operaen to ganger. Første gang var det på en obligatorisk skoletur hvor vi ble introdusert til små snutter fra mange kjente stykker. Andre gang satte jeg meg ned og så Nøtteknekker'n da jeg jobbet der som sjokoladeselger. Første gang var det kjedelig. Hallo! Jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg var programforpliktet til å mislike sånt! Andre gangen var det ganske fascinerende. Jeg hadde nemlig blitt et par år eldre og ikke minst var jeg der helt frivillig. Jeg kunne når som helst gå ut døren. Det hjelper på det meste, har jeg erfart.

På dagens tv-sending har de vært så elskverdige å tekste operaene de viser. Det hjelper også en del. Nysgjerrige personer som meg kan nemlig for finne det frustrerende å ikke skjønne hva de synger. Men til tross for at det nok vil være dårlig med teksting under forestillingene, må jeg tilstå at jeg godt kunne tenke meg å ta en tur på den nye operaen også. Hovedsaklig for å se bygget innvendig og "ha vært der". Men også fordi jeg tror at det ville være en spennende opplevelse. Kommer nok neppe til å velge opera foran kino på permanent basis, men som en opplevelse utenom det vanlige. Men det får bli et stykke hvor jeg kjenner handlingen på forhånd.
Har jeg blitt en åndssnobb?

Hvem er smartest?

2008-04-11T22:32:00.003+02:00

Blant de enorme mengder av leker som ligger og flyter her i huset, finnes det en "putteboks". Det er en bøtte med et lokk som har tre hull. Et rundt, et firkantet og et trekantet. Den inneholder selvfølgelig masse fargeglade klosser i de tre formene. MiniBråk har lenge lekt med klossene. De kastes rundt, smakes på, og stables. Men siden hun nå snart runder året tenkte jeg at det var på tide å vise henne hva poenget med hele greia egentlig er. Så jeg satte meg ned med henne, tømte ut alle klossene, satte på lokket og begynte å putte inn klosser. Da ser MiniBråk på meg med et særdeles oppgitt blikk, tar av lokket og putter resten av klossene oppi før hun setter lokket på igjen. Eh, akkurat...tror jeg holder meg til pc'n, jeg...

OL i Kina

2008-04-11T11:13:00.002+02:00

Noen av dere som leste nettpraten på Aftenposten med Kinas ambassadør Gao Jian? Det gjorde jeg og jeg ble svært provosert. Både over hennes svar, og ikke minst det hun ikke svarte på. Joda, jeg vet jo at det sikkert ikke er enkelt å være henne. Hvordan svare på slike spørsmål når du ikke har lov til å mene noe annet enn det den kinesiske regjeringen mener. Ikke mye rom for slinger i valsen der i gården, nei. Men likevel! Hvorfor stiller hun da til nettmøte! Er det ikke like greit å bare referere til ambassadens informasjonside og si at det er alt hun vil/kan si? Jeg ser heller ikke bort fra at hun faktisk tror på det meste av det hun sier. Men likevel, provosert blir jeg.

Jeg synes det var forkastelig den gangen Kina vant avstemmingen om å være OLs vertsnasjon i 2008. Jada, visst ble det lagt inn krav om forbedring på flere punkter som for eksempel menneskerettigheter. Trodde virkelig noen at en slik forbedring ville finne sted? Det eneste jeg var spent på var hvor pen de ville klare å male fasaden sin i mellomtiden. Jeg er ikke veldig imponert over resultatet for å si det sånn. Men det er jo bare bra. Hadde vært adskillig verre om de faktisk hadde klart å skjule sine overgrep for omverden. Etter hva jeg har lest på internett er det mange kinesere som føler at verdenspressen motarbeider dem. Hvorfor presenterer de kun de tibetanske tallene, ikke Kinas syn på saken? Vel, kan det ha noe å gjøre med at Kina ikke lar utenlandske journalister få gjøre noen undersøkelser? Forventer den kinesiske regjeringen virkelig, innerst inne, at vi bare skal kjøpe tallene de presenterer sånn helt uten videre? Til tross for at de overhode ikke stemmer med de tibetanske? Vi skal stole på en regjering som forbyr sine folk å snakke med utenlandske journalister, eller skrive sine meninger? Lei for å si det, Kina, men selv min fireåring hadde ikke gått på den! "Vi har det norske folks fulle støtte" Yeah, right! Hvilket norsk folk da? Rekk opp hånda alle sammen.

Jeg blir forøvrig ikke noe mindre provosert når jeg hører den norske regjeringens svar på krav om boikott! Så OL skal ikke ha en politisk side? Neivel, ingen politikk med i bildet der, nei. Er vel ikke noe økonomi med i spillet heller da kanskje? Jeg har bare en ting å si: VI ER FEIGE!

Jeg har full forståelse for at idrettsutøvere ikke ønsker en boikott. OL kommer kun hvert 4. år, så det er mange av dem som ikke vil få en sjanse til. Og det er tross alt dette de har trent for hele sitt liv. Man kan jo selvfølgelig argumentere med at det kommer tider hvor man faktisk må heve seg over sine egne ønsker. Det er helt riktig det og dette er nok muligens et slikt tilfelle, men jeg må nok feie litt mer foran min egen dør før jeg skriker det ut høyt. Men åpningsseremonien kan vi vel i det minste boikotte?! Hva er det vi er så redde for? At vi ikke lenger skal kunne benytte oss av Kinas latterlige billige arbeidskraft? Vel, det skulle vi faktisk ha sluttet med for lenge siden! At det tibetanske, og andre undertrykte folkeslag, skal føle at de har en viss støtte internasjonalt og få litt ny energi i sin motstandskamp? Det hadde da bare vært på sin plass!

Jeg er en sportsidiot på min hals så det kommer til å falle meg tungt. Men i sommer får jeg klare meg uten en eneste OL-sending på TV. For dette vil jeg jammen ikke være med på! Føler dere som meg, så gjør gjerne det samme.

Ærlighet lønner seg - sjelden!

2008-04-08T20:22:00.002+02:00

Fikk ikke skrevet noe i bloggen i går, jeg var for opptatt med å skrive et irritert brev til skattedirektoratet. I tillegg til den hyggelige posten fra Kim og mine nieser, lå det nemlig også et mindre hyggelig brev i postkassa vår når vi kom hjem. En trussel fra Kemneren om at jeg ville få dagbøter dersom jeg ikke sendte inn årsoppgave. Først skjønte jeg ikke en tøddel. Hva da årsoppgave? Selvangivelsen skal da ikke leveres enda? Så gikk det opp for meg. Det hadde selvfølgelig å gjøre med den fantastiske au pairen vi hadde i skoleåret 06/07.

Da vi ikke hadde barnehageplass til noen av våre barn det året, bestemte vi oss for at det var tryggere å ha en au pair hjemme hos oss, enn å ha dem hos en dagmamma. For både å gjøre det på den rette måten og å sørge for at hun fikk alle de rettighetene hun hadde krav på, ønsket vi ikke å gjøre det på den "vanlige" svarte måten. Vi sørget for at alle nødvendige papirer ble sendt inn og skatt betalt. Mange lurte på hvorfor vi gjorde det, det ble jo både dyrere og vanskeligere på den måten. I etterkant må jeg virkelig si de hadde rett!

Au pairen var en kjempesuksess, vi kunne ikke funnet en bedre person til passe våre barn! Skattemyndighetenes behandling av oss derimot, var under en hver kritikk!
Da hun avsluttet sitt engasjement hos oss i sommer, laget vi en lønns- og trekkoppgave og betalte inn skatten hennes, før vi dro på ferie. Dermed skulle alt være greit og avsluttet. Men neida! Da vi kom hjem fra ferien lå det en purring på det samme beløpet og ventet på meg. Jeg ringte Kemneren og de kunne fortelle at de hadde fått et nytt nasjonalt datasystem som dessverre hadde kontert pengene galt. Men de så jo at jeg hadde betalt lenge før fristen så alt var i orden.
Greit nok, alle kan gjøre feil - og særlig datasystemer.

Men en måned senere fikk jeg et brev om påleggstrekk på det samme beløpet. Jeg ringte selvfølgelig nok en gang til Kemneren. Joda, jeg hadde jo betalt. Men det var altså dette nasjonale systemet, da. Dessverre var det ingen ting de kunne gjøre for å hindre at påleggstrekket ble sendt til min arbeidsgiver. Men et stoppbrev ville bli sendt i løpet av en uke eller to. Og skulle arbeidsgiver rekke å trekke meg i lønn i mellomtiden så ville jeg selvfølgelig få pengene tilbake. Så da var det vel greit? NEI, DET VAR IKKE GREIT!
Jeg jobber nemlig selv på lønningskontoret. Så det var mine nærmeste kollegaer som fikk brev om at jeg ikke betalte mine krav, mens jeg satt her hjemme i permisjon med et nyfødt barn uten å få fortalt dem hva som hadde skjedd. Et lite problem for myndighetene kanskje, men forferdelig flaut for meg! Jeg tilhører nemlig den (dumme?) typen mennesker som liker å betale mine regninger før forfall og ha orden i mine papirer. Jeg får ikke inkassokrav eller påleggstrekk!

Og nå fikk jeg altså varsel om dagsbøter for manglende oppgave - som jeg sendte inn i juli!
Jeg ringte selvfølgelig Kemneren igjen i går. Jeg prøvde virkelig å få forklart saksbehandleren at det ikke var henne personlig jeg var sint på, men hun hørtes ut som om hun nesten var på gråten da hun fortalte om det "nye" nasjonale systemet som har ført til det totale kaos og utsendelse av store mengder urettmessige krav og purringer. Det er visst nok ingen ting hun kunne gjøre med det siden alt ble sendt ut nasjonalt, men det var hun som fikk ta i mot alle de sure klagene som burde vært rettet mot skattedirektøren.

Så da gjorde jeg det da - sendte mail til skattedirektoratet med spørsmål om de faktisk ønsket at folk skal kjøpe tjenester svart, siden de gjør alt de kan for å plage dem som gjør det hvitt. Sendte også en kopi til den stakkars saksbehandleren hos Kemneren i håp om at hun skulle skjønne at jeg ikke var ute etter å ødelegge hennes dag.
Blir spennende om jeg i det hele tatt får noen tilbakemelding. Men om ikke annet fikk jeg ut litt frustrasjon :-)

Jeg har fått post!

2008-04-06T23:18:00.003+02:00

Det lå selvfølgelig en god del post og ventet på oss da vi kom hjem. Noen flotte tegninger fra mine søte nieser i Danmark og så en gave fra Sverige! Kim har sendt verdens cooleste smokk til MiniBråk. Jeg fikk ikke tatt noe nærbilde av den, er redd hun våkner. Men det er en rose med RsB banner. Kjempefin!

KIM, DETTE ER TIL DEG:

My angel is sleeping with a rose of rock in her sweet little mouth.
Tonight a gift from Kim will give her comfort and rest, no doubt.

With three kids on her own to settle at night,
she still tok the time to make sure mine sleeps tight.

What a nice act from someone we have not even seen!
How to let her know how appreciated this gift has been?

Kim, from the bottom of my heart, hear me say;
Thanks a lot, thanks a lot, this made my day!

Tilbake fra en flott ferie

2008-04-06T22:47:00.003+02:00

Sånn, da var den ferien over. Eneste som gjenstår nå er å få vasket klær.
Vi hadde noen flotte dager i Budapest. Så for dere som sa dere var misunnelige: det hadde dere all grunn til! Etter min mening er Budapest en fin by med svært mange flotte, gamle bygninger. Man kan virkelig se at den har vært et midtpunkt i Europa en gang i tiden. Uansett hvor mye jeg elsker "min" by Oslo, så synes jeg det er litt leit at det ikke finnes slike spetakulære, gamle bygning her. Tigerstaden viser tydelig at vi bare var et fattig pottit-land i de tider da de store minnesmerker ble bygd.
Men i Budapest kryr det av vakre bygninger med flotte utskjæringer og figurer. Bare så immari synd at de ikke har vedlikeholdt byen bedre! Det ser jo ut som om flesteparten av husene har skabb! Men likevel, en flott by vel verdt et besøk.

Vi gjorde i grunnen ikke så veldig mye. Vi brukte en god del tid på å gå rundt og titte, handla litt, spiste masse god og spennende mat og SLAPPET AV. Men vi fikk da i alle fall med oss en meget koselig pub-natt med litt dansing. For den som skulle avlegge byen et besøk i fremtiden har jeg to anbefalinger å komme med. "Old Mans Pub" for en kveld/natt med god atmosfære og blandet musikk. (en del 80-90 talls låter i god mix med nyere ting. Live musikk fra 21-23 hver eneste dag). Og vil du ha et virkelig godt måltid så dra på Dunapark og spis Wild Boar. Nam nam nam namme nam!!!

Til tross for at jeg på ingen måte har noe spesielt slitsomt eller kjedelig hverdagsliv, var det likevel ubeskrivelig deilig med en lang kjæreste-helg uten unger hvor vi bare kunne kose oss og suge inn nye inntrykk. Jeg tror man har godt av sånt av og til. Men det var også veldig fint å kunne kose med jentene igjen i dag. Bare litt synd at de tydeligvis har hatt det så bra der de har vært at de ikke syntes det var så særlig stas å komme hjem. MiniBråk ville vel så gjerne sitte hos barnevakten, LilleBråk var bare opptatt av ballongene hun hadde med seg og når StoreBråk kom hjem, og på spørsmålet om hun hadde savnet oss svarte StoreBråk helt enkelt: "Nei, jeg ville være mer hos Bestefar" Ikke noe er jo bedre enn at de også har hatt det fint og at det går smertefritt for dem å være borte fra oss. Men bittelittegranne gjensynsglede hadde vel ikke skadet!

Pakke, pakke, pakke, pakke

2008-04-02T11:51:00.003+02:00

Himmel, så mye greier det er som skal pakkes for bare noen dager! Nå står jeg på hodet i bagger, klær og pikkpakk. Neida, jeg er faktisk ikke en av de mange damer som må ha med seg hele garderoben for en overnatting eller tre! Jeg har ikke en gang begynt å finne frem klær til meg selv enda. Akkurat nå har jeg mer enn nok med å få puttet ungas greier i riktig bag. Ettersom de skal til to forskjellige steder, gjelder det å treffe riktig. Denne helgen kan vel fort bli en stor nok påkjenning for våre kjære barnevakter om de ikke skal måtte legge et hylende barn med gal smukk og feil kosebamse, få presset StoreBråk inn i LilleBråks strømpebukse eller hindre MiniBråk i å drukne i StoreBråks regntøy. LilleBråk vil ha leker som bråker, StoreBråk vil ha med seg liten lego og store perler mens LilleBråk insisterer på stor lego og små perler. Med andre ord, det gjelder å holde tunga rett i munnen. Men snart, snart er alle tre trygt overlevert og jeg kan begynne å tenke på meg selv. Pass, mobil og lommebok, da er mye gjort.

Ååååå, jeg gleder meg sånn! Budapest - here we come! :-D

Aprilsnarr!

2008-04-01T19:26:00.002+02:00

"Aprilsnarr" har definitivt vært dagnes mest brukte ord her i huset. For en fireåring er en hel dag hvor det er lov å lure og tøyse helt ubeskrivelig festlig. StoreBråk hadde tydeligvis blitt fortalt om dagen på forhånd i barnehagen, og sikkert også fått noen tips. Allerede under frokosten begynte det. Hun holdt på å flire seg skakk mens hun utbrøt: "Mamma, telefonen ringer!" Man skal jo helst være ærlig med barn, men det frydefulle fjeset hennes da jeg lot som om jeg gikk fem på og løp bort og lyttet til alle telefoner jeg fant, var verdt det :-D

Dessverre, eller kanskje heller heldigvis(?), er den taktiske forståelsen ikke helt til stede enda. Etter at hun ville prøve den samme spøken igjen på B to sekunder senere, gav jeg henne et tips om at hun burde vente til han hadde glemt hvilken dag det var igjen. Så resten av dagen lød det: "Paaappaaa, har du glemt at det er aprilsnarr sånn at jeg kan lure deg nå? Jeg har blitt grønn!" etterfulgt av bøttevis av frydefull latter. LilleBråk ville selvfølgelig også være med på moroa, så hun har også løpt rundt og ropt "appilsnaj". Akkurat hva det var hun forsøkte å lure oss med vites ikke, men det så ut til å være helt uten betydning. MiniBråk er ikke tapt bak en vogn, hun heller. Selv om både datoer og luring er vilt fremmede konsepter enda, forstod hun godt at det gjaldt å krabbe fort etter storesøstrene til en hver tid, for der de var var det masse latter og gøy.

Har du blitt lurt i dag? Bortsett fra mine barn er det så langt jeg vet ingen som har forsøkt å lure meg. Men de fleste avisene pleier jo å slå til med en mer eller mindre oppfinnsom nyhet hvert år. Så jeg har trålet en hel del av nettutgavene på jakt etter årets spøk. Om jeg fant noen? jada, massevis - i hver eneste avis! Det vil si at jeg fant en hel drøss av nyheter jeg virkelig håper er aprilsnarr. Akkurat denne dagen synes jeg nemlig det er litt mindre trist å lese om hva som skjer på vår lille klode. Jeg avfeier bare alt jeg ikke liker med at det sikkert bare er aprilsnarr. Da kan jeg leve i troen på at menneskene ikke er så ufattelig teite i alle fall en dag i året.

The attraction for things bad for you

2008-04-01T17:37:00.002+02:00

I write in English this time to make sure the person that occupy my mind right now can read it.

We girls seems to have a faulty gen. And no guys, I'm not talking about the lack of capability to find directions, drive or walk out of a shop without any new stuff! I'm talking about the attraction for things bad for us. And unfortunately it doesn't stop with chocolates and soap-series on tv. It doesn't even stop with the guys we ought to know better than falling in love with. We even seems to keep having feelings for those guys long after we have unveiled that Mr. Wonderful really was Mr. Dickhead. We do know all to well we are better without them, but the feelings can't stay away. The heart broken over and over again can still miss.
Most of us are capable of listening to our heads, not our forgiving hearts, most of the time. After a while we might even be able to chase those feelings away for long periods. But some days the feelings can flow in like a tsunami. It can be at Christmas, New Year eve, a birthday or a wedding day. We suddenly start to miss what we don't even want, we get the urge to make a call or visit to talk things over.
Why, when we know so much better? I don't know the answer. Do any of you?
But I do know that on these days we may need our friends to help us back up on our feet, to remind us what our heart seems to have forgotten, and to remember what's best for us.
To tell us to forget him, not to think back on the good times, and not to call.

Hvem i all verden vil stjele en krokodille?

2008-03-31T17:55:00.009+02:00

Leste i avisen at noen har stjålet en krokodille fra akvariet i Bergen. En kilhodet dvergkaiman skal det visst være. Og dyrepasserne mener at de hverken har verdifullt skinn eller tenner, og tror den er stjålet av noen som vil ha den som kjæledyr.

Og da melder det seg straks et spørsmål i mitt lille hode. Hvorfor stjele et kjæledyr. Hvorfor stjele noe som helst, vil du kanskje si. Og det har du selvfølgelig helt rett i. Men hvis du først skal stjele noe, hvorfor et kjæledyr? Omplasseringsenterene er jo fulle av både hunder, katter, kaniner, marsvin og hamstre du kan få gratis. Finnes sikker både fisker og fugler å få også.

Men nei da, en krokodille skal det tydeligvis være. En svær sak med skarpe tenner og taggete rygg. Ikke kan du klappe den, ikke ha den på fanget eller kose med den. Gi den mat fra hånda er neppe heller særlig smart. Vil anta at den trenger akvarium på anabole steroider også, så den egner seg neppe som pynt på kommoden. Levende mat må den også ha. Ikke små sirisser som man får kjøpt i bokser, men store saker med pels og søte øyne. Du blir nok veldig populær når du kommer i dyrebutikken og ber om 10 kilo kanin til krokodillen din. Men likevel er det altså noen der ute som ønsker seg nettopp en krokodille til kjæledyr så sterkt at de er villige til å stjele en. Forstå det den som kan!

Kjedelige måltider?

2008-03-31T15:16:00.004+02:00

Snart, om bare noen få dager, kaster vi unga litt hit og dit og setter kursen mot Budapest. Tre dager bare oss to, ingen barn, ingen jobb, ingen pc. Kunne sove så lenge man vil, oppleve masse nye ting og få nye impulser, spise på restaurant og ta en øl eller et glass vin. Eller kanskje tre. Ingen av oss har vært i Budapest før, så vi gleder oss veldig. Kanskje spesielt jeg som elsker både fly og hotell.

Men en ting er jeg litt bekymret for. Nemlig måltidene. De må da bli veldig kjedelige når ingen tallerkener går i gulvet, ingen glass veltes og alle setninger må sies helt ut fordi de ikke blir avbrutt. Kanskje vil man tilogmed måtte høre hva man selv tenker. Og hva gjør man etterpå hvis det ikke ligger nok mat til å mette en middels afrikansk landsby under bordet som må feies opp? Blir vi da nødt til å prate sammen? Og også se på hverandre mens vi gjør det?? Noen som har erfaring med dette og kan gi meg noen tips om hvordan det gjøres?

Men på en eller annen måte jeg får vel bare lide meg gjennom dem. Trøsten får være at våre kjære barnevakter sikkert kommer til å sette stor pris på å få oppleve nettopp slike måltider.

Familien er i krig!

2008-03-30T11:50:00.006+02:00

Vel, riktig så ille er det kanskje ikke. Men vi har delt oss i to leire med forskjellige ønsker for fremtiden. Med meg alene på den ene siden, B, StoreBråk og LilleBråk på den andre siden og MiniBråk krabbende intetanende rundt i midten. Særlig ille er det på søndagene, og det kommer sannsynligvis til å toppe seg utover høsten.

Hva som har skjedd? Fotballsesongen er i gang selvfølgelig! Og det er bare å innse det; Både StoreBråk og LilleBråk har blitt ihuga supportere av Stabæk. Her synges det "Ja, vi elsker Stabæk" over en lav sko, og fotballdrakt og supporterjakker bæres med den største andakt. SUKK!

Søte, lille StoreBråk er jo litt bekymret over at mamma er alene om å heie på Vålerenga her i familien. Så etter å hundreogørten "Stabæk er best, Vålerenga dårligst" ved middagen, prøvde hun seg med en liten "Vålerenga er litt bra de også da". Men empatien tok en brå slutt da B spurte om hun kanskje ikke hadde lyst til å være med ham på flere Stabæk-kamper da. Ikke tvil om hva som ligger hennes hjerte nærmest, nei. Møkkaunge!

Til vinteren skal jammen alle unga dras med på ishockeykamper og bestikkes med både pølser og brus i pausen. Da skal vi se om jeg ikke kan få dem inn på riktig spor igjen - både i valg av sport og lag.

Litt rart det der med favorittlag i grunnen. Nå har jeg bodd her midt ute i Stabæk-land i flere år. Og jeg merker jo at sympatien for dem har vokst. Når de spiller mot andre lag, er det dem jeg heier på. Både fordi jeg har vært på mange kamper og fordi alle andre heier på dem. Og ikke minst fordi min kjære B ikke akkurat er sprudlende å være sammen med etter at de har tapt. Jeg må nok også si at jeg ikke er så veldig begeistret for alt som skjer i mitt kjære Vålerenga for tiden. Men likevel, engang Vålerengasupporter, alltid Vålerengasupporter. Stabæk må gjerne slå ekle lag som Lillestrøm og Brann langt ned i støvlene. Men bedre enn nr to i serien får de ikke bli! Da får det ikke hjelpe om både mann og unger skulle gå inn i den dypeste depresjon! Man må jo ha sine prioriteringer i orden....

Når er nok nok?

2008-03-29T23:10:00.003+01:00

Vi var på besøk hos noen gode venner i dag, som har en nokså gammel hund. Han har slitt med diverse plager en stund og begynner å bli sliten. Men han har likevel virket glad og fornøyd med livet. Til uka er det på tide med et nytt veterinærbesøk og dermed må hans gode mennesker nok en gang ta stilling til når nok er nok.

Siden jeg har en katt selv, har jeg ingen problemer med å tenke meg hvor vanskelig det må være. Hvordan i huleste vet man når et dyr har best av å få slippe? Jeg mener helt bestemt at dyr skal få slippe å lide i unøde bare for at deres mennesker ikke klarer å si farvel. Jeg synes det er helt horribelt hvordan man i vårt land setter alle kluter til for å forlenge livet til enkelte mennesker som har store smerter og tydelig viser at de helst vil slippe. Heldigvis gjør vi sjelden(?) det samme med dyr.

På den annen side mener jeg også at hvis man først har tatt på seg ansvaret for et dyr, må man også gjøre alt man kan for å ta vare på dem, og gi dem et godt liv. Man kan ikke bare "kaste" et kjæledyr fordi det begynner å bli gammelt, ikke er like morsomt å leke med mer eller krever mye stell. Selv om jeg personlig er redd for sterke smerter vil jeg jo helst ikke at noen skal avlive meg sånn helt uten videre når jeg blir gammel og treg og sikkert får diverse små og store plager.

Men hvordan vet man hvor vondt et dyr har, og hvilken kvalitet deres liv har? De kan jo ikke snakke! Joda jeg vet det, de har kroppspråk de også. Og jeg tror og håper at de fleste veterinærer har god trening i å lese det. Men likevel er det jo opp til oss eiere å ta avgjørelsen. Hvordan vet vi hva som er rett?

Barnehageopptak

2008-03-29T20:33:00.000+01:00

Sukk, rett før påskeferien datt resultatet av første barnehageinntak ned i postkassen vår. Det var nedslående lesning. LilleBråk har kommet inn, men ikke i den barnehagen StoreBråk går. Og MiniBråk, hun kom ikke inn noe sted.

Jaha, da blir det jo enkelt å begynne å jobbe igjen! I beste fall får vi tre forskjellige steder å levere. Men sjansen for det er visst ikke stor. "Du bør nok se deg om etter en dagmamma" sa damen på barnehagekontoret da jeg ringte på fredag. Jeg vet at dagens regjering har gjort et kjempeløft på barnehagesiden og at det aldri før har vært bygd ut så mange barnehageplasser. Men det hjelper jo ikke meg hvis MiniBråk ikke får plass! Og en dagmamma jeg ikke vet noe om, og som det ikke føres noen kontroll med, det vil jeg ikke ha! Vil helst ikke ha familiebarnehage heller, men det slipper jeg nok å bekymre meg for. Var ikke store sjansen for å få plass i en slik heller, visst.

Og hvordan skal jeg fortelle LilleBråk at hun ikke skal få begynne på det stedet hun anser for å være både himmelen, nirvana og selve lykken i livet? Hun har jo nå vært med på å hente og levere StoreBråk der hver dag siden august, og fortsatt prøver hun like optimistisk å gjemme seg bort blandt de andre barna hver morgen i håp om at jeg skal glemme henne igjen der inne. Fortsatt blir hun like lei seg over å måtte være med ut igjen, og stadig oftere kommer spørsmålet om vi ikke er glad i henne siden bare StoreBråk får gå i barnehagen og ikke hun.
Legg til at hun brukte over et år på å tørre å prate med de voksne i parken der hun går nå, men at de voksne i storesøsters barnehage, dem kan hun nå prate med. For har hun tryggheten i at storesøster finnes et sted i bakgrunnen, da blir hun fire hakk tryggere.
Og også at StoreBråks barnehage ligger rett ved siden av skolen slik at de praktisk talt ville ha vært på samme sted når StoreBråk begynner på skolen også.
Da var jo plass i en annen barnehage akkurat hva vi ønsket oss - NOT!
Men sånne smålige hensyn tar man jo ikke i offentlige barnehager. I alle fall ikke her i kommunen.

Det var mange som i vinter sa at siden både LilleBråk og MiniBråk er premature, burde vi bruke det for alt det er verdt. Kunne vi ikke overdrive litt, få en legeerklæring og få dem inn på prioritert?
Nei, vi kunne ikke det! For selv om de ble født før uke 37, har de jo ingen problemer. Hvilken rett har vi til å lyve og snike i køen? Men nå får vi svi for den tankegangen.

Faktisk synes jeg det er adskillig verre at LilleBråk kom inn i en annen barnehage enn at MiniBråk ikke kom inn. Er det ikke nok plasser, så er det ikke det. Da får jeg rett og slett være hjemme til hun blir stor nok til å få plass da. Det kan jo skje adskillig verre ting enn at jeg får tilbringe dagen sammen med henne. Blir jo ikke så mye penger av det selvfølgelig, men da får vi prioritere. Og det er jo ikke mer enn rettferdig at de største ungene får plass først. En treåring trenger jo både det sosiale og pedagogiske i barnehagen adskillig mer enn en ettåring. Men når et barn først har fått plass, hvorfor i hule he..... kan man ikke da plassere det sammen med søsken? Ikke kom og fortell meg at alle de barna som har fått plass i den barnehagen har søsken der og derfor ikke kunne ha fått plassen i den andre barnehagen i stede! Nei, reglen er klar; de eldste barna får plass først, også de som allerede har plass i andre barnehager. Og siden barnehagen StoreBråk tilfeldigvis fikk plass på da hun begynte ligger ved siden av skolen, ønsker "alle" foreldre til de barna som skal begynne der å flytte barna sine over slik at de får se skolen de skal begynne på.

Og hva har vi gjort? Jo, selvfølgelig takket ja til den andre plassen OG søkt overflytting. Så med litt flaks kommer vi til å lage tilsvarende problem for noen andre etter hvert.
HURRA for firkantede og smarte regler!